Iblant er det tungt å ferdes i det åpne ordskiftet…


Den 7. august hadde undertegnede og Tom Staahle et leserinnlegg med bakgrunn i medieoppslag og diskusjoner om at det politiske ordskifte har blitt opplevd som både hardt og krevende. I innlegget erkjenner vi at det tidvis har vært nettopp det, men det begrunnes også med historiske årsaker.


I 2 leserinnlegg den 19.august leser jeg at FrP tydeligvis ikke kan ha erkjent valgnederlaget, at vi ikke er ydmyke, påstander om flere saker, og det mest graverende av alt, å bli kalt for «to brunbarkede stålmenn»?? Når vi viser til historikken de foregående år, hvor det florerte med anklager fra de rødgrønne, tolkes dette som at vi ikke erkjenner at kommunen står i en krevende økonomisk situasjon, fremfor hva som påtales; nemlig ordskiftet som fant sted FØR valget i 2019.


Rådmannen viser med sine rapporter og perspektivmeldinger hvordan kommuneøkonomien endres fremover, og hvordan driftskostnader utvikler seg om man ikke gjør endringer. For joda det er en krevende økonomisk situasjon mange av landets kommuner går i møte. Ikke kun i Ullensaker, det gjelder hele kommunenorge, blant annet fordi det forventes reduserte skatteinntekter til kommunesektoren fremover. Spørsmålet er hvordan man gjennomfører endringer, om man ønsker å endre, eller om man velger å dekke kostnader ved å kreve nye avgifter eller skatter, fremfor å prioritere det man har. Det er her skillet oppstår mellom ny og gammel posisjon.


Joda, valgresultatet medførte at den borgerlige posisjonen mistet sitt flertall, og dermed måtte overlate styringen til andre, det erkjennes.


Jeg konstaterer at FrP med 29,6% vant valget men allikevel tapte flertallet. Slik er det bare. Vi har allikevel et ansvar ovenfor våre velgere med å arbeide for å oppnå mest mulig av våre løsninger.


Så kan enkelte sikkert komme til å hevde at «det er 70% som ikke har stemt på FrP»… Hvilket også er riktig, men med den retorikken ligger de øvrige partiene an til å ha et høyere antall meningsmotstandere, alle med lavere oppslutning…


Etter valget har de borgerlige partiene gjentatte ganger lagt frem forslag både ved budsjettet, tertialrapporter og andre saker om både økonomi og utvikling. Posisjonen valgte å la en del av disse gå gjennom det politiske systemet uten debatt eller å legge frem forslag, som påtalt av Høyre i tidligere artikkel i RB. Da blir det vanskelig å skape felles løsninger som det ønskes vi skal bidra til.


Når Koronapandemien oppsto og Norge ble stengt ned, så fremmet Ullensaker FrP en pakke med 15 lokale koronatiltak. Ordfører sa i RB 30.mars at han ikke ville ta tiltakspakken opp til behandling i Formannskapet, men når vi la frem argumentene i møtet våknet det øvrige politiske miljøet, slik at vi felles kunne arbeide frem en tiltaksliste på vegne av samtlige partier – til innbyggernes og næringslivets interesse.



Så føler jeg dessverre behov for å adressere én ting Berit Reidun Ruud: - Mener du virkelig det du skriver i din innledning; «brunbarkede stålmenn»? - På hvilket grunnlag?



At du velger å harselere med navnene våre er én ting, unødvendig, men dog kanskje noe vi må tåle. Jeg har gjentatte ganger over årene blitt beskyldt for å være «brunbeiset», ha «brune» meninger og at jeg «må» være rasist pga mitt medlemskap i Fremskrittspartiet. Jeg velger å tro at det kanskje ikke var tenkt slik det oppfattes, men om du mener det så bør det begrunnes nærmere. (Om du lurer på noe om undertegnede så kan du gå inn på min side www.stalelienhansen.com, eller så kan du også ta direkte kontakt.) Om dialog ønskes så er ikke hentydninger til «brunt» rette måten, for da blir vi uvenner.



Fra mitt ståsted vil jeg si at debatten til tider har vært krevende, og det politiske miljøet har vært preget av omtaler og påstander som kunne vært unnlatt, fra begge sider av bordet.


Folkevalgt-rollen som tidligere ga inspirasjon og glede, har tidvis føltes som en byrde og vært energitappende. Det er trist, for slik skal det IKKE være, og det er hele det politiske miljøet sitt ansvar å være bevisst på dette.


Samtidig må det ikke hindre debatten – den må bare endres, og vi må ikke glemme at vi ofte er enige om målet, men uenige om veien frem.


Ståle Lien Hansen Gruppeleder Ullensaker FrP